Sterke historier - med Tore Strømøy

00:00 Du har brukt år på å forstå mennesker, systemer og samfunnet vi lever i. Vi er her for at din kompetanse skal bli sett og verdsatt. Samfunnsviterne. Det er verdt å vite hva det har vært. 00:28 Elvine Clausen meldte seg inn i en pinsemenighet da hun flyttet til Buskerud, som kristen ønsket å være en del av et trygt fellesskap, men det gikk ikke lang tid før hun oppdaget at mye ikke stemte. 00:41 Velkommen til Sterke Historier. Jeg heter Tore Strømmel. 00:48 I dag skal du få bli med inn i det indre liv hos en liten pinsemenighet i Norge. En historie som kanskje ikke er helt slik du forventer. 45 år gamle Elvine Clausen vokste opp som kristen i Dalsbygda i Østerdalen. Hun har alltid vært aktiv i troen. I 2024 flytta hun til bygd i Buskerud. Hun ønsket å være en del av et kristent fellesskap her også, og fant en liten lokal pinsemennighet som hun meldte seg inn i. I starten så alt bare flott ut. Elvine følte at hun ble møtt av masse kjærlighet, men det skulle forandre seg raskt. 01:21 Her er Elvines historie. Når er det du begynner å tro på noe større enn oss selv da? 01:32 Du, jeg har vært med besteforeldre som kristne. Og Mo som er kristen, så har jeg egentlig vært kristne hele livet. Men det var vel i... Ja, på nyåret i 2007, da jeg ble presentert for Baptist-menigheten. Og unga mine, de to eldste, begynte å være med dit. Så begynte jeg å... Ok, dette var litt gøy. Og jeg har som sagt alltid vært kristen, men det å være kristen, det å være personlig kristen, det er to forskjellige ting. 02:07 Og jeg ble døpt da, i en baptismenhet da, 15. april samme året. Og etter det så har jeg alltid vært en sterk troende. 02:19 Men var det sånn at du fikk inn det her med morsmelke? Skal du se at familie og elden passet på? 02:26 Ja, jeg hadde jo noen besteforeldre. Jeg var jo med mormor og morfar i kirken, og det var liksom viktig dette her med ... Salmer og sanger og nattesanger og kveldspønner. Det har liksom vært i familien av våre generasjoner. Det har jo siden mine olde foreldre gifta seg i Østerland, og Anders Reitandes sang, eller laget faktisk salmer av Guds fred over huset. Så det har jo vært i generasjoner til at vi hører til den siden til å være. 02:59 Så du vokste opp egentlig i et miljø der det var vanlig at man var litt redd i oss da? 03:05 Ja, absolutt. 03:07 Men hva sier dem da når du blir baptist? For det var vel ikke kanskje så mange av oppe i deren. 03:12 Nei, det var ikke så mange som sa noe. Det begynte vel å bli litt mer akseptert, da. Det å ikke gå i vanlig kirken kontra en fri kirke, da. Det var ingen som sa det. Faren til unga mine sa vel en gang, tror jeg, at nå begynner unga å bli litt for kristne, så det er kanskje litt å... Gikk ned et par hakk. Men så lenge de syntes det var koselig, så kunne de få lov å være med. 03:44 Men hvor aktiv var du da? 03:46 Jeg var jo med på det som var. Jeg var jo på den tiden ung voksen. Jeg hadde jo egne barn som var med i søndagsskolen der. Vi samles jo flere ganger i uke med bare jenter, eller vi var en gjeng, og det var litt forskjellige aktiviteter igjen og hele uka. Så jeg var ganske aktiv. 04:11 Men så sa du det i sted, men det var ikke bare lett. 04:14 Nei. 04:14 Jeg mener, jeg trodde jo at det her var bare lett, at det var liksom sånn. Bare glede. 04:20 Ja, altså, det å være kristen, det å leve med Gud, det skal være godt. Men i de senere årene så har det jo kommet frem hvorfor det er vanskelig, og nødvendig ting er jo med det at dem som ikke er kristne, de ser jo på oss som er kristne, på å spik spennende gjerne. Og det er liksom, åja, du er kristen. Ja, da er du en av dem. Jeg har jo sendt under Guds øyne. De tror jo at vi er sånn. Alle mann. Mine folk, altså venner og nettverk, har jo ofte tenkt sånn, ok, du er kristen, du kan jo bare be til han være Gud, og så fiks dette. 04:55 Det har ikke alltid vært lett å stå i det egentlig. Tysha var ikke bare en hattøllkristen, men en kristen hele tiden. Det er som å sammenligne med å tro på et fotballlag. Du kan ikke bare holde med Gud når det går bra. Det er faktisk når det ikke går bra. At du ser virkningen, og det er da du bør holde fast på troen din. 05:20 Men du har sikkert en grunn til at du tror. Hva er det? Er det at du er redd for noe? Vil du ha noe til å passe på deg? Hvorfor? 05:28 Nei, det er genuin kjærlighet fra noe som jeg føler er en trygghet. At man, altså kristne eller ikke kristne, man skal uansett være både tro og god med hverandre. Og det er viktig å huske. 05:43 I 2024 så skjer det nå. Hva har du fortalt? 05:46 Jeg kommer flyttende til Elita Bøgd i Buskerud. Da tek jeg i forkant av dette kontakt med forskjellige menigheter rundt om, der jeg sier hei, jeg trenger å tilhøre en menighet, jeg vil gjerne komme og se om dette er noe for meg. Og så ringer, eller den ene pastoren i den ene menigheten tar kontakt, blir ønsket velkommen, og blir jo møtt av en pastor som er fylt av kjærlighet. 06:16 Hva slags menighet er det da? 06:18 Det er en pinsemenighet. Jeg fortalte jo om livet mitt, jeg fortalte at jeg var døpt som baptist, og ja, det er samme opplegget. Det er liksom samme, ja. Så det gikk helt fint. Det var liksom ikke noe, hun var bare sjelenglad for at jeg kom. Det var nesten sånn at, åh, jeg har bedt om dette, liksom. 06:37 Du følte deg veldig velkommen? 06:38 Ekstremt, vet du. Det var klemmer fra dag en av og trafte dem på gata. 06:45 De løp jo mot deg med en klem og vinka og la meg til på sosiale medier. Det var jo virkelig kanskje det nettverket og den familien. Man hadde tenkt på at dette er det jeg trenger for å klare å være en god kristen. 07:03 Det hørtes jo veldig holdsomt ut da. 07:06 Ja. Så må du, hva sinntrykk gjorde det på deg? 07:10 Det gjorde, altså det var litt begge deler, for jeg var jo, det som var at når jeg kom dit, så fikk jeg ganske tydelig høre fra folk jeg kjente utenfor kristne miljø, at du må passe deg. Du må ikke åpne deg for mye. Du må være forsiktig der. Og jeg er som en så glad i rykter da. Jeg hater rykter, så jeg ba dem om å ti stille. Ba dem om å, ja, la meg få lov å danne et inntrykk selv. La meg få lov å gjøre det. Og allerede i første samtalen med pastoren så sa hun noen ting som jeg etter kan skjønne er det største røde flagget jeg burde ha sett. 07:49 Hva da? 07:50 Vi gikk i runde i meningsbygget og visste meg alt fra kaffekopper til teskei til bygninger til planer de hadde. hva de dreier med hver dag. De dreier å pusse opp, og det var mye greier som skjedde på huset. Og de fortærte i stor og brei om en familie der som bare var god og snill og var hjelpsom. Og så sier jeg, men hvem er dere da? Sier jeg. Du kommer til å høre mye om meg og menigheten. Ingenting stemmer. Og så lo litt. Og da tenkte jeg, ok, kanskje du har en historie da. 08:21 Kanskje du har en bagasje som person. Det er det. Og da sa jeg at jeg bryr meg ikke om rykter. Jeg vil danne meg inntrykk selv. Og så tenkte jeg ikke noe mer på det. 08:33 Og så kommer du og får møte menigheten. Hvordan var det da? 08:36 Det var også en menighet fylt av kjærlighet. 08:40 Du blir inkludert som du skulle tro du hørte til alltid. Det er jo det som er det med kristne miljøet. Det er jo det som er så fint. Du blir så inkludert. Du blir aldri slatt på siden. Enkelte sammenkomster på det bygget var med påfølgende kafé etterpå. Og da var det sånn, nei, nei, du får ikke sitte alene, du skal sitte med nødren. Kom du inn og gjør alene, så var det to stykker som ønsket deg velkommen, men glem hver dag. Ja, jeg husker første ordentlige møte jeg kom på der da, fikk jeg lov å hilse på en eldre dame som ble presentert som vaktmester. 09:17 Og hun var skrøpelig, altså hun var tynn og lite av. Og tenkte jeg, kjære Jesus, er dette vakmesteren? Men så var det noe med den dama som fanget meg skikkelig. Tenkte jeg, åh, hun er det noe med? Men jeg klarte liksom ikke å... Og da var jo jeg nesten nyforelsket på en måte. Du får en sånn følelse av at alt er så fint og flott. Fordi du blir presentert med alt som er godt, fint, trygt, bra. Så jeg tenkte jo ikke at det kunne være noe gærent der i det hele tatt. 09:49 Trygghet på lønn og vilkår. Trygghet når noen blir krevende på jobb. 10:10 Trygghet på at din kompetanse blir sett og verdsatt. Samfunnsviterne, det er verdt å vite hva du har vært. 10:21 Hvor ofte var du på møte? Hvor ofte var det arrangement? 10:24 Det var så å si hver dag. 10:26 Hver dag? 10:26 Ja, det var, altså vi startet så var det på mandager strikkeklubb, på tirsdager åpen på dagen der du kunne møte pastor, på kvelden bønnemøte, onsdag lovsangsøvelse, som jeg ble en del av. Torsdager, andre hver torsdag så var det en periode alfakurs, og noen ganger møter. En fredag i måneden så var det musikkkafe, og møter hver søndag. 10:51 Man skal jo ikke ha et liv utenom da. 10:53 Det spurte vennene mine om også. Sier meg, ting skal jo ikke være hjemme noen gang, du. Og jeg følte jo at det her var livet mitt. Ikke sant? Jeg har ikke noen unge som bor hjemme lenger. Jeg har jo en katt, og han klarer jo faktisk å spise på egenhånd. Og det var ikke så farlig med å komme en klokka daler da. 11:08 Ikke noe jobb som venter der? 11:09 Nei, jeg var på det tidspunktet blitt ufør. Så jeg på en måte hadde ikke noe frivillig basert på en plass da. Men det kunne legges opp for alt menighetsting. De utgangspunktet foregikk jo på efterhånd og kveld. 11:26 Du ble helt oppslukt der du da? 11:27 Ja, jeg ble det. Alt var jo så bra. Jeg fikk jo relasjoner jeg ikke visste eksistert engang. Ikke venner jeg... Jeg fikk jo mennesker inn på hjertet mitt som jeg på en måte ikke trodde gikk an til å bli kjent med. Jeg møtte jo en forståelse som jeg ikke visste fantes der ute. Da tenkte jeg, ok, det er dette som er å være kristen. Alt det andre jeg opplevde, det er jo bare en forrett. Det er dette som er det kristne livet nå å begynne det gode livet. 11:53 Men her gir dem jo masse, det var ikke noe krav om noe tilbake da? 11:57 Ikke direkte krav, men selvfølgelig etterkant når jeg har satt og tenkt over hva de egentlig er. Så det var jo veldig sånn, ja, dette er bygget ditt. Når du blir medlem, så må du jo skjønne at du har rettigheter. Da har du noe du skulle ha sagt. Når du blir medlem, så får du være med på det og det. Jeg ble ikke skuvd unna, men det var mer sånn, da fikk jeg innsyn i møtereferater og... Pastoren åpnet seg tidlig til meg med å fortelle historier om andre. Så jeg følte jo at da var jeg i den tillitsgruppa og kunne ikke snakke med andre om det. 12:35 Jeg fikk munnkurv tidlig at jeg var ikke en person som fikk lov å snakke med andre, men jeg kunne bli snakket til. 12:40 Hvordan reagerte du på det da? 12:41 Nei, jeg var jo neddopa og nyfrelst på en måte, så jeg trodde jo at det var normalt. 12:47 Det hørtes jo nesten ut som du har fått guldkortet, at du har gått opp en klasse her nå. 12:51 Ja, det følte sånn ut. Det var liksom det der, åh, skal jeg få lov til det? Og det var bare sånn når vakmesteren ba meg på kaffe til seg, for jeg hadde hørt om at det var så mange som fikk lov å komme dit etter hvert. Da var det sånn, hun sa det, ja, etter hvert så skal du også få lov å begynne å komme mot meg, og da kjente jeg, åh, nå må jeg gjøre noe for å fortjene dette, da. Og det var ikke krav, men de snakket veldig om den tinde. Altså du gir av dine overflod, ti prosent av det du har i overflod. 13:21 Men så var det veldig sånn, ta med en pose kaffe når det passer seg. Det var liksom lagt opp til at jeg følte at jeg ikke fikk noe press til at jeg måtte ha med noe. Men når alle andre tok meg, og de var veldig tydelige på at i dag er det jeg som har hatt meg, så følte jo du når du satt der og bare, da må jeg ha med noe. Alt fra en kaffeposse til... Og innkjøp av ting til menigheten. Og så lærte jeg meg veldig fort at jeg var en person som hadde et nettverk som kunne skaffe ting. Altså lovlig sett, spørre på butikker om spons, og da ble jeg brukt til grader til det. 13:56 Men hvor er det dere hele tiden da? Er det et hus? 13:59 Ja, det er et menighetsbygg som menigheten har fått tak i. 14:05 Men hvor lenge er du i paradiset her da? 14:09 Ja, jeg var i paradiset. Hvis du trodde at jeg hadde kommet helt til topps i dag, så må jeg overraske deg om at jeg kom faktisk enda høyere opp. Og det var jo da når jeg tog det steg om verdig å melde meg inn på tidlig sommeren året etterpå. Og da var det sånn, ja, siden du skal bli medlem nå, så skal du få lov å få vite ting. Det var sånn, ja, det var litt sånn hemmelig alt, det var litt sånn hysjysj i gangene, og jeg sa, oi, så kult. Jeg ristet nesten og gledet. Hva fikk du da? 14:40 Nei, altså, da fikk jeg vite hva som skulle være diskusjoner på medlemsmøtene, for eksempel, og da fikk jeg jo andre mer historie fra pastoren om andre mennesker i menigheten. Og jeg trodde jo dessverre at det var normalt. Og så meldte jeg meg inn på tidlig sommeren. Frem til da så hadde jeg det fint. 14:58 Frem til da? Ja. Men hva skjer da? 15:00 Da går det et par uker, og så får jeg en skikkelig dårlig magfølelse. Og på det tidspunktet så hadde jo folk prøvd å sagt, unnskyld meg, men kan du begynne å se det rundt? Kan du begynne å våkne opp? Kan du begynne å se hva du egentlig er med? Det gikk jo ikke inn. Og de vet jo at jeg er en ståløring, så jeg vet jo at det ikke er så lett for stedet, kanskje. Og så var det at det var jo dems oppfattning. Det var ikke sikkert jeg hadde den oppfattningen. Men så fikk jeg en skikkelig dårlig magefølelse. 15:33 På det tidspunktet så begynte det et ektepar i menigheten, og da snudde alt. Det ekteparet der, det fikk jeg en ganske god kontakt med fra dag ena. Hun dama i det ekteparet, hun ble veldig god venn inne, veldig nært. Og vi møttes et par ganger med en gang, men den første gang vi satt og hadde samtaler rundt et bord, så ser jeg pastorn blissevart i øynene og knipse. Og så sier hun, «Du, kom her da, skal vi ta en prat og peke på henne?» Og hun var jo sånn som meg. Hun var jo nyfrest der, ikke sant? Hun hadde til og med blitt både bedt for å tjoe hei, så hun var jo helt i skiene, sånn som meg. 16:09 Og da fikk jeg en sånn søkk i meg, sånn, «Det er meg hun skal snakke om. Hvorfor?» Og så kom hun ut, og så var jeg som skygge for henne. Jeg eksisterte ikke. 16:22 Og det var sånn høflighetshilsing. Det var ikke sånn at hun på en måte sluttet å kommunisere, men hun sluttet å prate med meg. Det var fullstendig stopp. Og det var akkurat som hun så med meg med øynene at hun var redd, og så tenkte jeg, hva er det for rik? Og da begynte jeg å, er det noe i det folk sier? Og da begynte jeg å prate med en venn av meg, som kjente pastoren fra før, og spurte, hva er det du ikke har fortalt meg? Og da fikk jeg jo sjokk. Da kom det jo historier som han hadde opplevd, og som jeg tenkte, det er fysiske muligheter. 16:55 Hva slags historier da? 16:56 Nei, at hun hadde blitt rasende fordi han ikke ville ha oss som mentor. Og hvordan han hadde blitt avfeid når han takket nei til hennes tjenester og ønsker. Og familien hans og venner hans og andre hadde opplemmes på samme måte. Og jeg satt fremdeles og jeg fikk jo sjokk, men det her kan ikke være sant. Nå drømmer du, nå har det ramlet for deg, nå har du jobbet for mye. Og så fikk jeg ha det bakgud at jeg liksom, hvorfor vil ikke hun snakke? Alt det her skjedde jo midt oppi sommerferien, og jeg jobbet da på jazzfestivalen likevel. 17:33 Jeg møtte da den ene personen som gikk i menigheten, han hadde familie i menigheten som privatperson, og fikk jo et totalt annet syn. I menigheten så møtte jeg han som en snille, gode, trøyse, litt sånn onkel som skal passe på oss alle. Og der møtte jeg han som en person som, ja, han er både påvirket av det ene og andre. Og det påvirker jo min oppgave på den festivalen. Sånn at jeg velger å snakke med pastor om dette i etterkant. 18:04 Og det blir ikke tatt til følge. Og da skjønner jeg at nå er det noe. Så jeg snakker med en annen enn i lederskapet. Og hun forstår meg, og hun sier vi har hatt noen episoder med henne, og så forteller hun litt. Og jeg satt og bare, det er her vanlig å sitte sånn. Utover den sommeren og høsten så hadde jeg en lang pause fram igjen etter. Jeg var fremdeles medlem, men jeg møtte ikke opp. Før, rett før jul, eller sånn på senhøsten november da. Da kommer jeg tilbake og blir lovn gul og grønn skoge på at nå skal vi ta vare på deg. Da var det liksom, nå er du endelig tilbake, det er... 18:36 hva er det som har skjedd? Og da gir de jo andre skyld for at jeg ikke hadde det bra i minnetta. Og da kom jeg liksom tilbake til den der at, oi, den passer på meg. For det var da jeg så den kjærligheten igjen, ikke sant? Og så kom vi til jula, og hele den desemberen så begynner da altså vaktmesteren på huset pastoren har jo mange nøkkelpersoner som er viktig for seg det kan være en medpastor det kan være vaktmester det kan være lovsangseleder det kan være sånne type nøkkelpersoner og på det tidspunktet så kom det vaktmesteren til meg og begynte å komme opp til meg og ta kaffe og 19:23 Baktenmøteren var den gamle damen. 19:24 Ja, og da, vet du, da glisa klussen til og liksom, ok, nå har jeg gjort det, nå har jeg klart å få det igjen, så det var det. Så var det så avsløpet, og det skal jo ha å være snill damme som person. Har ikke noe utsettet på. Og så trodde du og jeg at jeg ble fylt med kjærlighet og omsorg der. Sånn at når hun hver dag ringte meg og spurte «Hvor er du?» «Hva gjør du?» «Hei, vennen! Hvordan har du det i dag?» «Hva har du spist i middag?» «Hva skal du spise til kveldsmat?» «Hvor skal du etterpå?» «Hvem er du sammen med?» Jeg trodde det var at det brydde seg. 19:59 Og sånn holte jeg på ut til midten av januar. Da får jeg en tekstmelding fra den veninna mi som jeg da blir kjent med av det ektbare. Der det stod «unnskyld». Og da ringte jeg hun. Og i forkant av dette her så hadde hun meldt seg ut. Hun og mannen hadde meldt seg ut. For de hadde jo opplevd akkurat det som jeg opplevde etter hvert. Hun gråt, og hun var fortvilet. Hun hadde fått en utmeldingsattest, for hun hadde blitt meldt. 20:31 På sin utmeldingsattest, så stod det, likte videre punktum også, pastorens navn. Og på mannen siden, så stod det, du ønsket hjertelig velkommen tilbake, og jeg anser deg som min pastor. Så hun var ute etter splittet hersk på det ekteskapet. Da kunne hun fortelle meg at på det møtet, den dagen vi hadde satt ved mora, og hun hadde blitt knipset innad pastor, satt pastor og fortalte historiene som jeg hadde delt i fortrolighet. Om mitt liv. Ikke at det er så forferdelig hemmelig, men hele verden trenger ikke vite det. Og så er det sånn at jeg vil gjerne fortelle om mitt liv. 21:03 Og mine ting jeg står i. Jeg vil velge hvem som skal vite hva jeg sliter med og ikke sliter med. Og jeg satt på det. Nei, det kan du ikke mene det. Jo, hun har det, og så fortalte, og jeg visste jo nøyaktig hva jeg hadde sagt, så når hun kunne få gjenfortale det, så skjønte jeg jo at nå, dette har skjedd. I tillegg så kunne hun forklare meg at det var ikke bare jeg som fikk gjennomgå, hun snakket, pastoren hadde suttet og pratet om alle. Og det var intime avsløringer om hver og enkelt. Altså jeg satt i senga mi. 21:35 Klokka var kanskje ett på natta. Da satt vi tre timer og pratet. Og det kom frem så mye hva hun hadde hørt. I tillegg så hadde pastoren sagt at du må passe deg for ekteskapet ditt. For Elvine, hun er ute etter å ødelegge mannen og ta ifra det mannen. For det er sånn hun er. Hun legger seg etter alle. Hun er litt som meg hore. 21:55 Såpass? 21:56 Ja. Og fra den dagen så har vi hatt daglig kontakt. De sleit jo veldig da. De var på bunn. De holdt på å rakt med ekteskapet. Fordi at det skjedde dette. Og så sa jeg da at jeg skal undersøke litt til, og så skal jeg ut av den minuten. Jeg vil gå på en rundig måte. For meg så var det viktig å ikke bare si opp og rese. Og så ble jeg utsatt for noe personlig av nødvendig som ikke er medlemmer, men som er bruker av menigheten. En grotesk ting, altså ikke noe jeg ønsker å kringkaste. 22:29 Og det er ikke så viktig hva som skjedde eller. Og da fortalte jeg det til pastor. Og to timer etterpå så ringte bøndeleder i en annen bøndegruppe. Hun ringte og fortalte at nå er pastoren ringt og fortalte dette. 22:43 Og da smal jeg. 22:44 Da ble jeg sint. Da meldte jeg meg ut. I det var sånn jeg meldte meg ut, så forstod jeg jo at alt det folk har snakket om var sant. Du får en sånn delt av hod på at, ok, nå må jeg samle tråden. Nå må jeg gå på en runde måte. Jeg må passe på at jeg ikke svartmåler pastorens personlige liv, familien der. Jeg må passe mine egne barn. Jeg må passe nettverket rundt meg. Jeg kan ikke bare forsvinne og så bare, for da får hun rett. Så jeg skrev et brev, jeg skrev en utmelding med kopi til pinsebevegelsen, og forklarte hvorfor jeg restet. 23:16 Og det var hovedgrunnen var brudd på tøsthusplikt, og at hun hadde brudd paragraf 2-11, som er totale tøsthusplikt av pastor. 23:25 Og dermed var alt bra. 23:27 Det trodde jeg jo, og det var jo da helvete startet. Hvis du trodde det var rolig frem til noe, så... Hva skjedde? Nei, da skjedde det. Jeg verdt å bruke kontakt med alle i mennetta. Og i jordet da, så gikk det to uker. Og så fikk jeg telefoner fra først et søskenpar, som ba meg på sine knær gråtende om å hjelpe dem, for de hadde opplevd sånn og slik og slik. Og de hadde hørt det og det om meg, og fått beskjed om å holde seg unna meg. De hadde hørt det og det om den personen. Og rett før jeg sluttet, så fikk jeg høre at, eller jeg fikk ikke høre at jeg fikk klar beskjed fra pastor om å blokkere det ekte paret. 24:02 Jeg måtte ikke ha kontakt. Og jeg visste jo godt hva jeg hadde sagt til pastor, og hvordan kunne denne personen vite. Det var ikke heller den personen jeg omgikk i hverdagen. Og jeg og da venninna mi, vi møtte denne dame, godt voksen dame. Og hjelper henne å melde henne ut. Broren skulle meldes ut samtidig. Og midt oppi dette her så kommer det jo tekstmeldinger fra pastoren inn til denne dama. Der det står, er ikke broren din forresten i behandling der og der. For det og det. Og så kom det to til. 24:34 Ongt ektepar som hadde lang fartstid med NETA. Kunne forklare at vi ville ut. Og desember året før så hadde hun fulgt pappaen sin til grava. En person som hun var medlem. I begravelsen til denne mannen så blir broren kontaktet av pastor. Tar tak i henne. Det står på tekstmeldinger som jeg har fått oversendt av broren, at jeg tar tak i henne og sier at nå må du passe på vedkommende person, fordi at sånn og sånn, og hun har rotet det og det økonomiske og penger og sånn og sånn, og nå må du eller jeg bli verget for da, slik at vi kan få oversikt over pengene hennes. 25:08 I begravelsen til broren, så kommer det en person som oppsøker meg privat, og gråter og er helt hysterisk, fordi han også har opplevd dette. Han forklarer også at det har vært et årsmøte, og på det årsmøtet så hadde han fått munker og fått klar beskjed om å holde seg langt unna vis B-gjengen som hadde meldt seg ut, fordi vi var oppsluttet av jevelen, og vi var, det var ikke måte på hva vi var, og kallte oss B-gjengen da. Han er over 60 år, så han skjønte jo at dette her kanskje ikke var helt sant, så han verdde jo å ta kontakt med meg, og meldte seg da ut. 25:40 Og i det vase han meldte seg ut, så ble moras på over åtte år kontaktet av vakkmesteren. For den var så bekymret for denne gutten på 60 år på hva han drev med. Og så meldte seg ut en til, og så slutta tre andre som var ikke medlemmer, men alle vi samles, for vi trengte jo etter slett begge hverandre. Hva er det som egentlig foregår? Føler jeg at du sitter på en karussel som aldri vil stoppe. Og da kom det frem at alle hadde opplevd å få delt historien sine rundt omkring av pastoren. Det var samlinger opp til menighetene sine bakmester. 26:13 Jeg fikk lese tekstmeldinger som var groteske. Der det sto at nå må du ta farvel med broren din for han skal ta i seg dagen. Og det er en av nøkkelpersonene til pastoren. En av pastoren sine viktige samarbeidspartnere i pastoren. 26:28 Midt oppi dette så kontaktet avisaen som ville ha historien vår. Eller en lokalavisa. Og vi møttes opp. Og kvelden før så hadde han som skulle bli tatt av dagene hadde blitt overfalt og slått med. Og var livredd. Og så, det søsken bare er jo veldig glad i å prate da. Lur rundt omkring og kan jo forsnakke seg litt. De hadde forsnakket seg til folk på at vi skulle fortelle historieavisa. To dager etterpå så trekker de seg. Og velger å si at vi vil ikke avisa. Og mente at det var vi som var gærne. Og det var samme dag som de hadde hatt besøk av en fra menigheten. 27:00 Det kom jo frem i bildebevis og meldinger og alt at pastoren og en person til i menigheten hadde vært hjemme der og dirigert på at det må dere kaste for det frembringer jevelen. Det å det må brennes. Det er å gjøre sånn og sånn slik. Du må slutte å gå i like klær. Du må ikke kle deg i den type tøy. Hun mener at hun hadde undervist på et alfakurs, og der pratet hun om en liste. Nå husker jeg ikke ordet hva som stod på en lista, men det var 20 punkter som frambringet jevelen i oss, og det var blant annet koffeien. 27:33 Åja, skummelt å trekke kaffe. Ja, kjempeskummelt. Ja, du klarer jo at du frambringer et jevel nå. 27:38 Ja, da må han bare komme, tenker jeg. Jeg har levd med kaffe siden jeg var 11 år, og jeg vil ikke oppsi at jeg alltid har, kanskje ikke alltid har vært Guds beste barn, men jeg har i hvert fall ikke vært en jevel. 27:50 Hva er det som står på lista da? 27:51 Det var døding i hoder, alt som hadde med hinoisme, buddhisme, yoga. Det var helt vanlige dagse ting, altså. 28:04 Og det var jævlen? 28:05 Det er jævlen. 28:06 Men hadde du hørt om det her før du da? Fikk du vette om det da du kom inn i menighetet? 28:10 Nei, alt var nytt. Plutselig var jeg, jeg var i en svart-hvit film som jeg ville av, jeg ville av livet. Det livet, men det var etterhvert som det kom fram ting, så ble jeg... Ja, hva gjorde du med deg da? 28:24 Jeg ser jo at det går inn på deg her. Ja. Ja, hva gjorde du med deg da? Jeg ser jo at det går inn på deg her. 28:39 Jeg forstod jo, og det er fælt å si som kristen, men jeg forstod da dem som sier at vi kristne er gæren. Jeg forstod dem. Når alt dette kom frem, altså han ene som meldte seg ut, han bor på tilrettelagt bolig. Og jeg må bare påpeke at alt jeg sier om andre har jeg fått lov å si. Han ble fulgt etter, for det begynte pastoren å besøke naboen hans, som han ikke kjente for å overvåke. 29:09 Vi måtte dra hjem til den for å prate med de som jobbet på boligen for at den skulle få fred. Han ble fulgt etter når han skulle i politiske møter. Jeg fikk tekstmeldinger fra menighetens folk der det sto groteske ting. De overvåket oss 24-7. 29:26 Så dere som meldte akkurat ble overvåka? 29:28 Ja, vi fikk ikke fra. Det var telefoner, meldinger, Facebook-meldinger, WhatsApp-meldinger. Vi blokkerte nummer, det kom fra andre nummer, det kom fra andre steder. De stanset oss på butikken. 29:39 Men hva ville de mer da? 29:40 De mente at vi måtte forstå at det var jevelen som hadde flyttet inn i oss. At vi tok feil. At vi måtte komme tilbake. For det var det eneste riktet. 29:48 Men tok du ikke det til politiet da? 29:50 Jo, men den får ikke gjort noe med det. Og jeg begynte å få tekstmeldinger og meldinger og alt sånt, men som politiet sa at det må skje straffbare forhold for at det skal være hyldig til oss. Jeg og hun venninna mi som jeg pratet om helt i starten med at det ekteparet som plutselig kom inn. Vi pratet så mange ganger om dette her at hun begynte å se at jeg begynte å falle i kjelleren. Og jeg har alltid vært en person som tøler ganske mye. Har alltid vært en sånn som, ok, det må bare finne løsning, og så prater vi kanskje med en psykolog en gang, og så går vi videre. 30:24 Plutselig så sto jeg der og hadde litt ansvar for at andre mennesker meldte seg ut og var helt kjørt. De ringte meg i døgnet rundt, og vi ringte hverandre for å back hverandre. Nå er de plutselig utenfor her. Nå er de sånn. Nå har de sendt igjen meldinger. Hva betyr det? Vi fikk jo ikke fred. Det ene paret laget jo en TikTok-video, som aviser på nytt igjen fikk taket. Det var en annen journalist som også ville skrive en sak. Og så trekket aviser seg. De ville ikke skrive om saker. 30:50 Så avisa har ikke skrevet noen verden ting? 30:52 Nei, det vil ikke jeg likevel. 30:53 Hvorfor ikke det da? 30:54 Fordi det søskenparet som sto frem med navn og adresse og nesten fullpakke, de trakk seg og gikk tilbake til menigheten. Så da mente avisa at det ikke var nok dokumentasjon, og de kunne ikke bruke historien til dem. Og det var liksom sånn, det var så surrealistisk, det var sånn, altså jeg bare eksisterte, jeg sto på morgenen og matte katter og drakk kaffe og husker ikke så mye om dagen. Altså, jeg husker ingenting. Jeg visste ikke hva jeg dreier med en gang. Jeg var så slepen. Jeg kjente at jeg måtte bort. Så jeg valgte å flytte til et sted de færreste vet hvor jeg er. 31:28 Det ekteparet, de har flyttet helt forbi Nordlandsporten, for å si det sånn. For de klarer ikke å være her. Ja, nei, jeg var så langt nede en periode at jeg var forbi det som er normalt. Det var... 31:46 Alt det vi forstod hva vi sto i og hadde stått i. Når vi fikk oversikt over alle historier, alle drapstrusler, alt det pastoren som skulle være vår trygghet har delt. Vakkmesteren, lovsangsleder, kjøkkentjenester, dørfolk. 32:06 Når vi forstod og fikk oversikt, så smalt det. Da tatt det helt sammen. 32:12 Men når du snakker om ledelsen og dem som holder på her, hvor mange folk er det? 32:16 Hvor mange mennesker er det? I den menigheten så har du en ledegruppe på fire mennesker. Og så hadde du en kjøkken tjeneste, og der var det hovedsakelig en som hadde hovedansvar. I tillegg så har du lovsangsteam, du har bøndeteam, men det er utvalgt fra pastor og lederskapet som velger hvem som skal være med. 32:36 Så alle disse regner du med av, som er med å pushe på her nå? 32:41 Ja, de fleste. Det var fra alle kanter. Det var til og med helt vanlige medlemmer, og det var til og med et hektepar som ikke er medlem, som plutselig ble veldig engasjert, og pastoren hadde ordnet opp en privat spleis til dem for at de skulle få seg en ny bil. Og dem var rundt og filmet oss på andre arrangementer og la ut på nett. Vi prøvde jo på et tidspunkt å delta på andre samlinger og andre kristne medlemmer, for det var jo viktig. Troen min var jo fremdeles der. Det endte jo med at jeg måtte slutte med det også. For de var jo overalt, og de skulle følge med oss. 33:13 Det var jo sånn at jeg loste meg inn, og hadde jeg hatt en arbeidsgiver, så hadde jeg måttet ha meldt meg syk. Jeg tok opp telefonen og ringte begravelsesbro og planla begravelsen min. 33:24 Det plukket venninna mi opp. Hun er ene venninna mi, hun som ikke tilhørte menigheter. Hun mente jo at menigheter er en gærne. Hun sa det rett ut at jeg kan ikke ha kontakt med deg hvis du skal være en del av dette, fordi jeg får angstproblemer og se at det er vondt. Det ekte paret fikk tak i hvor langt ned jeg var. De kjørte tolv timer for å komme hjem til meg. Hadde kjøpt en bok om kaffe. For de vet at jeg var glad i det. Og kom og dra kaffe. 33:56 Jeg tror klokka var to på natta. Spurte hun hva. Hva gjør dere her? Og da husker jeg ordet av det hun sa. Det var at du er der. Når vi ramler. Nå er vi her. Kanskje det var det som var årsaken til at jeg klarte å berge meg. Det var det lille tegnet på at vi tror deg. Jeg trengte et menneske som trodde meg, og som jeg kunne dele alt med. Og det var det venneparet. 34:27 Men var det rolig når du flyttet da? 34:29 Nei, litt bedre, men ikke rolig. 34:32 De fant det? 34:33 Nei, det har de ikke gjort. Det hender jo at jeg er i bybildet, vil jeg på kalle det sånn, og da hender det seg at jeg møter på dem. Og da, hei, hei Elvin, takk for sitt håp. Elvin, går det bra med deg? De pratet til meg som om før. Jeg hater dem jo ikke. Jeg klarer jo ikke det, for du skal ikke hate mennesker. Men det de har gjort imot meg, det vet jeg meg ille. Jeg hadde jo en samtale med en pastor for litt siden, og hun har tatt noen telefoner til de som var verst og fortalt. Nå er det nok. Sier jo. Men jeg har ingen tillit. Jeg har møtt nødvendig av dem et par ganger på gata, og klart å forholde meg til at det er folk. 35:08 Og så går jeg hjem da, og gjemmer under dyna og synes ikke på meg selv, fordi jeg synes det er vondt å avvise mennesker. Og så får jeg høre at... 35:18 Jeg har gått rundt og snakket stygt om dem, bare fordi jeg ikke kanskje inviterte dem på kaffe. 35:23 Men hva mener du burde skjedd med en menighet som det her da? 35:27 Jeg mener jo da at slike menigheter bør ryddes opp i. Vi melter jo inn ene til en saker til pinsebevegelsen i Norge. Og de har jo haft møte med pinsebevegelsen og følger jo opp pinsebevegelsen. Men vi som står igjen, vi som er meldt ut, vi får jo ikke den hjelpen. Vi måtte jo skaffe oss egen hjelp. Jeg ønsker jo at det skal bli sånn at menigheter rundt omkring i Norge som har sånne råttene egg, at det skal lukes bort med alt som er sånn type ondskap. Og gudene vet hva de gjør for å rydde opp. For jeg er jo ikke der noe mer. Det er søskenbare som gikk først ut og så inn igjen. 35:59 De skryter jo himmelsk høyt om den menigheten at alt beror på en misforståelse. Jeg skal love deg at det er ikke en misforståelse. Det er kanskje en pen måte å komme seg bort fra det på. Vi har jo dokumentasjon på alt. Jeg tok jo kontakt med Virke. Det er jo en organisasjon som hjelper folk som har blitt utsatt i en kristig miljø. Og hun som kontakter oss der, hun kjenner jo til og satt oss i kontakt med folk som har vært i undergudsøene. Og de sa at det her er forbi det. Dette er en blanding mellom undergudsøene og Knutby. 36:30 Mener du det? 36:31 Ja, altså det er jo ikke noe drap, selvfølgelig ikke, absolutt ikke. Men hadde jo jeg fortsettet så hadde jo jeg ikke levd. 36:38 Jeg tror det. 36:39 Ja, det er jeg sikker på. Enten så har jeg blitt så ødelagt at jeg har fått hjerteinnvark. Det som foregikk der, det gikk på helsa løs. Kroppen kollapset jo. Ellers hadde jeg valgt å reise. 36:52 Valgt å reise? 36:53 Valgt å ta livet mitt. 36:54 Mener du det? Ja. Og det så gærlig? 36:56 Det var det. Det er som sagt, jeg forstår jo folk som sier at vi kristne er gjerne. Når jeg ser hva jeg har vært en del av, og hvis djevelen har vært noen plasser, så må det være der. Det står veldig klart i Bibelen at alt som er godt kommer fra Gud. Og det her er ikke en god skap. Her har vi en pastor som har til de grader misbrukt sin stilling. Hun har jo vært på TV-programmet som sender kristne sendinger med taler i etterkant. 37:25 Da sa hun at hun hadde lyst til å både slå oss og skyte oss. 37:30 Det var en del av gamle livet henne som dukket opp. Hun er jo tidligere bruker på feil siden av loven, som hun har vært åpen om. Hadde den bare floddet meg for penger... Så hadde jeg ikke brydd meg, men det handler om livet til mennesker. Det handler om at folk får diagnoser av dette. Folk slutter å kunne jobbe. Folk flytter fra landet. Folk flytter til andre siden av landet. De slutter å være sosiale. Og det verste til alt, de slutter å tro på Gud. 38:00 Og det er jo noe en pastor ikke bør sørge for, så er det at folk slutter å være en troende. 38:06 Hvor stor menighet er det her da? 38:08 De var på et tidspunkt før jeg meldte meg ut 86 mennesker. Så de er vel kanskje rundt 40 nå. 38:17 Når du nå sitter og forteller denne historien her, og du vet hva som kan skje, er det ikke urett? 38:23 Det kan jo ikke bli verre. Jeg må tenke sånn hvis jeg skal overleve. Jeg kan ikke gå rundt og være redd på sannheten. For det er det det er. Det er sannheten. 38:33 Men de kommer sikkert til å si at det her ikke stemmer. Hvis jeg spør dem, og det må jeg kanskje gjøre, hvis jeg spør dem, så svarer de sikkert at det her er bare tull. 38:42 Nei, dette her er ganske opp. Dette er opptikt, og dette er oppmerksomhetsrop, og dette her er hevneaksjoner, og det er ikke måte på. Jeg kan jo skrive ned i liste, og det er en som kan få stryk under ordene de bruker. Jeg sitter jo ikke bare og sier det. Jeg sitter jo med dokumentasjoner, jeg sitter jo med meldinger, som jeg viser frem med. Jeg sitter jo med lydopptak, jeg sitter med meiler, som bekrefter akkurat det jeg sitter og sier. 39:03 Elvine Clausen er ikke alene om kritikken av ledelsen i denne menigheten. Jeg har snakket med flere som bekrefter Elvines historie, og som forteller lignende og andre historier. Jeg har også sett meldinger, e-poster og videoer som underbygger historien, og det snakkes mye om brudd på tausetsplikten. Jeg har fremlagt kritikken for pastoren i den omtalte menigheten, men denne avviser påstandene og sier at hun ikke ønsker å kommentere de enkelte påstandene, sier hun da bryt tausetsplikten. 39:34 Men hun sier også at det er meget mulig at dem som er involvert i kritikken vil benytte seg av muligheten til å informere politiet og opprette en sak om disse anklagene blir offentliggjort uten faktiske bevis som kan understøtte påstandene og innhent juridisk bistand om nødvendig. Øystein Gjerme, som er nasjonal leder i Pinsemenigheten i Norge, bekrefter at personalrådet deres har mottatt henvendelser og bekymringsmeldinger knyttet til forhold i menigheten. Derfor har meklingsrådet hatt møter med menighetens pastor og lederskap, og han skriver videre. 40:09 De påstandene som fremsettes i den omtarte podkassen beskriver forhold som, dersom de er korrekt, vil være i strid med de verdier den omsorgsforpliktelse og den ansvarlige ledepraksis som forventes i en lokal kristen menighet. Vi ser med alvor på opplysninger om forhold som kan ha påført enkeltpersoner belastning eller skade, og har forståelse for at de berørte opplever situasjonen som krevende. Som ledd i den videre oppfølgingen vil menigheten følges opp av regionleder. 40:39 Formålet er å bidra til en forsvarlig håndtering av de forhold som er tatt opp. 40:44 Hvorfor ønsker du å gå ut med denne historien? 40:47 Jeg ønsker det, fordi rundt omkring i landet så sitter det forskjellige, altså det er masse menigheter som er hinsidig bra. I disse menighetene så er det også flere som har barne- og ungdomsarbeider. Vi sender det kjæreste vi har av barna våre, ungdommer våre og foreldre våre til menigheter. Jeg tror om at de skal ivaretas. At de skal slippe å bli behandlet sånn som det vi har blitt behandlet. Og som flere før oss har blitt behandlet. Og med å gå ut og fortelle historien med at jeg storte på magefølelsen min. 41:17 Jeg storte kanskje ikke på nettverket mitt. Som jeg burde ha gjort, men jeg storte på magefølelsen min. Og valgte å stille de kritiske spørsmålene høyt på. Hva er det som har skjedd? Hvorfor er det sånn? Og det førte til at jeg fikk renska opp og kanskje avberget grove ting. Og det er det jeg håper at skal skje der ute. Hvis det sitter en mamma eller en pappa, eller en dame eller en mann, eller en person der ute og hører på dette, og tenker at jeg sitter med den magefølelsen i den menigheten. Namoen min går i, veninna min går i, eller jeg selv går i. 41:50 Ta den magefølelsen på alvor. Ta kontakt med de rette instansene. Tør å snakke høyt over at dette er ugreit. Fordi da får du renska ut de onde sektene som det er, og da får du igjen det gode menighetene som er en trygg base og være en trygg og god kristne. 42:09 Har du en historie som andre burde høre, eller har du et tips om en sterk historie? Ta kontakt med meg. Det gjør du enklest for å sende en e-post til tstrommoy at gmail.com eller ta kontakt via Facebook-sida Sterke Historier. På Facebook-sida kan du også lese omtaler om episoderne og se bilder av alle som har vært med i podkasten. Du kan også skrive hilsene og kommentarer til det du har hørt. Jeg er selv redaktør for denne podkasten, og som medlem av Norsk Redaktørforening følger jeg hver varsomplakaten og redaktørplakaten så godt jeg kan.